Min fantastiske lille prins Oliver har blitt 10 måneder. Hodet mitt er fylt av han, og jeg vil skrive et innlegg til godingen min. Og aldri hadde jeg trodd at man kan bli så glad i noen! Han er
hjertet mitt og den lille kroppen sjarmerer og smelter meg mer og mer for hver dag som går<3
Han kan så mye, min lille prins.
Han kan reise seg opp over alt,
han krabber på det mest utroligste vis, sittende på rumpa med en fot i lotusstilling og den andre foten i gulvet og aker seg framover og rundt omkring,
han kan si
mamamamama og bapapapapa,
han kan uten ord fortelle om han er uenig eller enig, om han er sulten eller mett, om han er trøtt, eller absolutt ikke trøtt,
han kan
synge seg selv i søvn,
og etterligne sin egen latter for å tulle med mamman og pappan sin,
han kan kaste lekene sine lang av sted,
og han kan fange små lodotter med pinsettgrep,
han kan klemme og kose og nusse på de han er glad i,
og han kan vinke på kongelig vis,
han kan også vinke til skyggen sin,
og han kan hyle høye
gledeshyl når han ser seg selv i speilet eller ser andre barn,
han kan mange ting, og livet med han er helt ubeskrivelig deilig <3
Her har pappa Rune knipset Oliveren vår midt i ett slikt gledeshyl:
Jeg
digger deg, Oliver! <3
Klem fra mamman din.